Tur#7, "En i overkant ambisiøs mamma"

En helt vanlig tirsdag ettermiddag, og jeg følte meg så fornøyd med meg selv som det bare er mulig å bli om man har bekjempet dørstokkmila med 3 små på akkurat; en vanlig tirsdag.

Uten for mye tant og fjas hadde vi nemlig bekjempet den overhengende lysten til å krype godt på plass i sofaen etter middag. Du vet: skru på barnetv og minecraft på ipaden, servere noe usunt og la barna styre seg selv mens jeg øynet en døs i godstolen. Men neida. I dag fikk vi på oss dresser, luer og votter og kjørte til en geocache ikke langt unna.

Akkurat i det vi parkerte, oppdaget jeg dagens første problem: 7?tteri på telefonen. iPhone 5. Need I say more? Heldigvis var dette en lett og grei en- for telefonen døde jo før vi var kommet av parkeringsplassen.

Kjøreturen til neste parkeringsplass gav meg nye 11%- ørlittegranne ambisiøst å legge ut i skumringen til en ny cache i åpningen av en gruve-uti en ukjent skog? Den siste skatten måtte vi gi opp, med lovnad om å komme snart tilbake med fullt batteri og i dagslys. Og muligens 2 voksne. Men det er fin natur, da, i Fugleviksområdet.

Vel hjemme hadde vi fortjent kakao og en dusj.

Har du funnet på noe ekstra i ettermiddag?

Hårvask, snorkel og svømmebriller...

Dagens er bare et lite tips:

Hårvask er sånn passe pop her i huset. Bading og dusjing er alltid innertier, men helst uten såpevann. Vi har for lengst innført svømmebriller. Jeg mener; hvorfor krangle om noe som er helt ok om man bare får et par nike over øynene?

Med svømmebriller hadde vi allikevel en utfordring igjen. Shampospyling varer lengre enn trollaboys gidder holde pusten. Altså; når de må. Om de har dukke-og-holde-pusten-konk, klarer de glatt et halvminutt. Når jeg skal skylle håret deres, derimot, begynner hyperventileringen og svelgingen av såpevann etter ganske nøyaktig 7sekunder. Derfor: snorkel. Ingen gutter med respekt for seg selv takker nei til hårvask med så maskuline acessories!

Lykke til med hårvasken;-)

Tur #6: Inspirasjon og geocaching

I barndomsårene på Odda Barneskole, kalte vi det herming. Og herming er en uting. Etter jeg bikka 30, kaller jeg det inspirasjon i stedet for. Da blir alt straks mye bedre. 2014 er året jeg lar meg inspirere. Aller mest av  Ingebjørg.

Dagens inspirerte er geocaching. Dette har jeg villet teste lenge. Skattejakt må jo være gull med mine troll! Snø, feber og mange jobbreiser på pappatrollet har imidlertid gitt oss en pause i turtellingen, og vi har gått en mnd hvor bare en voksen med et barn har beveget seg utendørs av gangen. Kan jo ikke telle turer på det viset? Ikke finne cacher, heller.

Endelig hadde familien 5 feberfrie medlemmer (enn så lenge og bank i bordet), og det var duket for litt frisk luft. Pappa i huset fikk disp for å ta seg en skitur alene (i regnet) for å døyve sorgen etter dagens OL-femmil. Selv tenkte jeg å tukte de to eldste inn i vinterdresser og støvler, putte minstetroll i ergobabyen og lufte oss i nærmiljøet. På tide å teste geocaching.

Sekken ble pakket med kvikklunch, vann og bananer, en pose med bytteting og sitteundelag til ho mor...

Jeg fortalte gutta om en geocache med bytteting som er plassert ca 1.5km hjemmefra. De ble rimelig gira på ideen, og påkledning og turen dit gikk bortimot prikkfritt.ed unntak av den obligatoriske: begge skal ha det samme votteparet-diskusjonen.. Den megler jeg på en høyst upedagogisk måte, og vi kom oss helt til eldstemanns skole før vi måtte ha en bitteliten bensinpause. Med 1stk smågodtting i munnen, travet vi lykkelige videre, og fant cachen godt gjemt etter 10min romstering. Velfylt med bytteting-gutta var lykken selv, vi ble fort enige, kunne gjemme boksen der den hørte hjemme og spise en banan før vi tok turen hjemover. Jeg hadde lovet en ekstra stopp på skolen igjen for å leke.

Etter litt lek og en kvikklunchstripe fant gutta ut at det måtte jo være flere skatter å finne. Og det var det jo. Vi fant en til ca 500m fra kirka. Liten og ikke like velfylt- men like stas! Spesielt fordi eldstetroll fant den helt selv.

I retrospekt var det kanskje dumt å velge den lengste veien hjem... Men alt i alt: alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Fruktmos og smoothies

Utrolig laber aktivitet på denne fronten for tida. Er ikke den ene syke, så er den andre. De to siste helgene har jeg tilbragt med syke barn på legevakt og akuttmottaket.

Turtelling og utetid er lagt litt på is for en stund. Pappa og eldstetroll har hatt seg noen skiturer og gutta har jo selvsagt lekt masse ute i snøen, men noe familieaktivitet har vi måttet droppe.

Mat må man ha, selv om formen er dårligere enn gjennomsnittet. I dag fikk endelig storetroll viljen sin: smoothies på pose. Jeg er, som de fleste vet, stor motstander av mat med årelang holdbarhet i romtemperatur. Til trollbarnas store frustrasjon, utgår sånne "liksom smoothie-fruktmos"-poser a la Ella's kitchen.

Nå har jeg endelig anskaffet tomme slike poser- enkel mating av både frukt og middag til lilletroll når vi er på farten. Til de store gutta, heter fruktmosen smoothie, og glir glatt ned med nista i barnehage og skole, eller til "etterskolensnack". Det geniale er jo at man kan smelle oppi utrolig mye forskjellig og gi en haug med ulike næringsstoffer. Når det er i pose, er det er helt greit at fargen ikke er så fresh alltid, heller, det er det ingen som ser;-)



Dagens oppskrift, som falt i smak hos 2 av 3 barn:

5 svisker (økologiske!!)
2 pærer
1gulrot
60g amerikanske blåbær
Litt kokevann

Svisker legger jeg i vann i noen timer, og bruker bløtleggingsvannet til å koke frukten i.

Pære og gulrot skrelles og alt dampet mørt. Blåbær har jeg i til sist. Moses med stavmixer og fylles på poser (eller i glass/isterningbrett).

Boys and their toys

Joda, så jeg er ikke akkurat et sånt blogge-og-drikke-kaffe-latte-i-permisjonen-troll. Men altså, nå blir det litt sånn hyppige inlegg. Har vi bestemt oss for mer utetid og turtelling og greier, ja så må vi jo for sørken kunne skryte offentlig? Ellers blir det jo ikke noe gøy.

I formiddag klarte pappatrollet å passe lilletroll helt alene. I flere timer, faktisk, mens vi tilbragte fine timer i lekelandbursdag. Far og datter var til og med på trilletur! Da kunne ikke vi være bedre. Etter bursdagsfeiring og innelek, trakk vi på oss belter og vintersko. og våpen. La oss ikke glemme våpnene. Man er da guttetrollmamma, tross alt!

Før storetroll kom til verden og forstyrret roen og maktbalansen i heimen, hadde vi mange meninger og forestillinger om hvor gode foreldre vi skulle bli. Jeg skulle for eksempel kun servere lørdagsgodt på lørdager, og da i form av feks fruktsalat. Barna skulle oppdras til å legge seg uten et knyst kl 19, de skulle elske ulltøy og turer og pedagogisk riktige leker. De skulle elske avocado og surkål og fisk (og det meste annet). Og de skulle ikke leke med våpen. Barn og våpen er en uting, og mine barn skulle aldri få en eneste lekepistol. Det slaget tapte jeg når storetroll bygde sitt første duplosverd, 18mnd gammel. Barn, eller gutter, kanskje (vi har ikke testa hvordan det er med prinsessetroll enda), finner pinnepistoler og steinøkser over alt. Mine gjør, i det minste. så etter utallige runder med ukontrollerte fekteskader, har vi bestemt oss for å la dem leke. Under oppsyn. Regulert av regler og forklaringer. Pinnepistoler og liksomsverd er  langt fra like spennende når de har "ekte" armbrøster i garasjen (med gummitupp på pilene ... vi er ikke HELT uforsvarlige, heller), og speiderkniver i boden. (For ordens skyld: armbrøstene er selvsagt ikke ekte. De bare har en litt mer autentisk "feel" for små guttetroll enn hva en sabeltannpistol har. red.anm.)

Tur nr 5/50 ble en "skyte på blikkboksblink og spikke minkepinner"-tur. Mellomtroll fikk kniv til jul, så nå slipper gutta sloss om hvem som skal spikke. Hans har butt tupp, noe som gjør at mamma kan slappe en smule mer av. Ikke det, nå er knivkunnskapene til trollaboys ikke av de minst habile. De er sånn passe "kurse resten av klassen når de er på tur"-gode, faktisk. Ikke for å tute mitt eget horn, det er ene og alene morfars fortjeneste.

 

 

Asfaltbingo og krasja vafler

Ny helg nye muligheter i trollhula. Endelig kunne vi i dag se sola, etter ukesvis med regn og gråvær. Her måtte vi jo bare utnytte. Og når vi prøver å utnytte dagen, går det sjelden bra. Det har seg sånn at storetroll og mellomtroll gikk ut for å leke med kompiser i gata etter frokost. Fint og sunt og alt det der. Uteleken endte som utelek pleier: de gikk inn for å fortsette leken. Denne gang hos naboen (velsignet være dem). Vi var derfor smertelig klar over at å lansere ideen: nå skal vi ut på tur og kose oss... ja den var dømt til å mottas med hyl og skrik. 

 

I et heseblesende forsøk på skadekontroll, hentet jeg inpirasjon fra bloggen http://utetid.blogspot.no/. Her har vi blitt inspirert til å sette oss et turmål for 2014. Vi går for 50 turer dette året, og på vår tur nr 4, ville vi på asfaltbingo. Det måtte jo motivere småtrolla, tenkte jeg.

Joda. Så neida. Små kompiser ville selvsagt ikke være med, og trollungene måtte fint finne seg i at de ikke hadde noe valg på tross av vennenes turnekt. Bingobrikkene ble mottatt med lunken entusiasme. Mellomtroll gav meg fort brikka og sa: gjør det for meg du, mamma! Storetroll hadde mest lyst å finne tingene på lillebrors liste (tingene var like, men fargene litt forskjellige). I bunn og grunn var det tydelig at mammas ide var godt og vel gjennomsnittlig dustete. Allikevel: alle småkrangler og begynnende sammensmeltinger langs veien kunne stoppes med "Se, vent, jeg hørte nesten en fugl! Var det ikke noe slikt på lista?". Det funket jo på sitt vis, og premien ble at de skulle få velge sitt eget lørdagsgodt i dag (Noe som var planen uansett:-)). 

 

iphone18168711389451041431               iphone18168711389451373451

               

Vel hjemme viste det seg at nabovennene ikke hadde fått velge inneliv allikevel:-) De var ute på tur med sine foreldre, og et nytt sammensmeltingsanfall av sult og venneløshet var på vei til å ramme heimen. Det var da trollmor fikk den geniale ideen: vi lager grove vafler! Det er en publikumsfavoritt her i huset, lettvint, sunt og "dauda godt", ifølge storetroll. Jeg bruker denne oppskrifta, som er min egen variant av en basisoppskrift jeg har funnet i "mathjelpen for foreldre":

 

iphone18168711389451344257

1,5 dl grov sammalt hvete  

1,5 dl byggmel

3 dl fin sammalt hvete

2 dl havregryn

1 ts bakepulver 

1ts salt

4 egg

8 dl ekstra lettmelk

4ss smeltet margarin

 

Eler, det er oppskriften jeg pleier å bruke. Når første runda var i jernet, merket jeg at det var undelig løst og rart ...og hang i jernet og delte seg ... og i det hele tatt! Smaksprøven avslørte merkelig godt "tygg" i dem. Ved nørmere ettersyn på ingrediensene, hadde havregrynet blitt bytta med 4-korn. Ikke HELT det samme, nei! Med litt innblanding av havregryn og litt ekstra forsiktighet, ble imidlertid vaflene godkjent og inntatt med ost ... eller guttas valg: syltetøy av kjøpetypen. Sukker med bærfarge, altså. Men de hadde det tross alt på supersunne vafler? Så da er det godkjent helsekost? Og så spiller vi litt wii mens vi venter på lørdagsgodtet.

 

#utetid #mammablogg #mat #oppskrift #vafler #tur #småbarn #mamma 

Kurskaos?

Det var en gang en tretrollsmor som ble valgt ut til å bli med på babymatkurs. Kurset var en del av en stooooor studie hvor man i bunn og grunn ville bevise at barn av mødre/foreldre som var kurset i ernæring og i å lage babymat fra bunn, ble sunnere når de vokste til. Og sånn.

Nå har det seg sånn at denne trollmora alltid har laget babymaten selv. (Dvs frukt og middag. Det var en gang en ikkesålur helsesøster som fortalte trollmor at hjemmelaget babygrøt var nærmest som barnemishandlig å regne, så det har hun aldri våget seg utpå. Før nå...) Grunnene er mange:
1. Jeg er gjerrig. Babymat er ikke egentlig SÅ dyrt, men sånn 10-15kr for ei most gulrot? Serr?
2. Jeg hadde aldri spist ferdigmiddag daglig selv. Enda mindre gitt det daglig til de eldre barna mine. En gang i blant? Toro er definitivt min venn, men bare i ny og ne. Det sier seg selv at det tidligere nevnte gulrotglasset som har over 1 års holdbarhet i ei varm butikkhylle, ikke kan være bare bra.
3. Nerdete nok: jeg synes det er underlig tilfredsstillende å kunne lage god, næringsrik mat av fine råvarer til baby.

Men altså, det var kurset jeg skulle fortelle om. Eller konsekvensene av det, rettere sagt!

Jeg er en sånn "early adapter". Jeg blir lett gira, henger meg på, finner ut enda mer og i det hele tatt.

Så nå, ja det er vel enkelt å tenke seg. Nå går det ikke bare i hjemmelaget hirse- og havregrøt til lilletroll (kjempeenkelt og IKKE barnemishandling, forøvrig), fruktmoser og økologiske aprikoser. Denne uka har hele familien fått gjennomgå, med grønnsaksvafler, byggris, supergrove kveldsvafler, hirsebrød (godt for store, tørket til grøtpulver for små), brokkolipålegg og supersunne lunchsalater. Pappatroll ble med på helsekosten for å finne tørket frukt uten svoveldioksid i dag. Med bare LETT himling med øynene...

Her er fredagskveldens prosjekt. Fruktmos av økologiske aprikoser og svisker, potet og pære. Blir ikke ille i lunchgrøten i morgen;-)

#mat #babymat #mammablogg #mamma #diy

Julekortidyll...

Litt sånn krise. Siste helg i november, og julekortbildet er enda ikke i boks. 1-2-3 så kler vi kidsa i blånisseluer (joda. De klør. Mamma driter i det, bare TA DE PÅ OG SMIL!!!), jakker (NEI, du kan ikke gå i tshirt. Ikke fotballjakke heller!), og litt fint strikketøy på lilletroll. Ut i kulden for å oppdage at det ikke er batteri på kamera. Inn igjen, lade og ut igjen. Allerede nå er voksenstemmene skingrende og barnestemmene sutrende og eller fandenivoldske. 

Endelig er batteriet klart, trolla sitter dandert på et teppe og smiler. Ikke samtidig da. Og lilletroll hyler. Står i bue på storetrolls fang (han prøver febrilsk å tviholde en sutt i munnen på henne). Mellomtroll snørrer og spiser på jakka MENS han gliser påtatt og nekter å kikke i kamera. Storetroll kikker i kamera med det ene øyet som er synlig bak lillertolls lue. 

FERDIG! konkluderer de voksne. Mon tro om man kan sende ut julekortene med et knøttlite bilde oppe i hjørnet, så lite at ingen ser barna skikkelig... og med et skingrende rødt GOD JUL som blikkfang? 

Jeg kunne valgt å legge et par eksemplarer her for å illustrere, men jeg tenker de fleste har kreativitet nok til å se det for seg. Å se sannheten ville jo ødelegge familieidyll-inntrykket for de som får årets julekort dumpende ned i postkassa uti romjula en gang ... Når er postfristen i år? Jeg skal nok klare å ikke få kortene i posten før den tid.

De vakreste hendene i verden...

Her i huset har vi noen såkalte tradisjoner. Du vet, noe som mamma hardnakket maser om at SKAL skje, fordi jeg tenker at det blir gode barndomsminner for trolla, selv om hele familien ellers er passe lunkne.

 

En slik tradisjon er at barna lager en hjemmelaget gave til pappa på farsdagen. Ideelt sett, kunne de godt ha gjort det til morsdagen også, men det må jeg nok se lenge etter. Helst skal de lage noe sammen, helst skal alle kunne bidra og aller helst bør det ha et estetisk utrykk som ikke er verre enn at jeg kan orke å ha det på utstilling. Kansje spare til ettertiden også. Ikke bare enkelt!

 

Vi skriver 2013, og årets bidrag ble ekstra utfordrende. Når trollgutta var babyer, kunne jeg jo bare lage noe for dem. Men nå skulle det liksom være fra minstetrollet OG de to på 4 og 7. Det var da jeg kom på noe jeg en gang hadde sett i et kommentarfelt. Et eller annet menneske hadde laget skåler av hamaperler (Også en ok aktivitet, men det kan vi spare til et annet innlegg), og noen hadde kommentert at de sleit med å klare å smelte perlene når de hadde fylt dem i trolldeigformer. Jeg overhørte LETT "sleit med" delen av kommentaren, og fastslo kjapt at perlehender i ramme glatt kunne bli årets prosjekt. Dette planla jeg selvsagt en 4-5 uker før farsdagen, og fredag kveld når pappa skulle trene tok panikken overhånd. 1,5 døgn igjen og helg...kanskje på tide å få kamelen utav buret.

 

Trolldeig skulle jeg lage etter 1-2-3 oppskriften jeg pleier å bruke: 1 del vann, 2 deler salt, 3 deler mel (og en dasj med zalo). Vel og bra det, men jeg hadde bare en minidasj seltin og en boks havsalt i skapet. Da ble det raskt en del kokende vann, det jeg hadde av koksalt forsøkt løst opp (en anelse desperat hakking der et øyeblikk), blandettil en ca masse. trolldeigen skulle jo bare kastes uansett, trøstet jeg meg med.

 

Med en god dose påtatt tolmodighet, litt moderlig overstyring og en til tider litt skingrende stemme (min), fikk vi kjevlet tre emner, most tre stykk barnehender (mer eller mindre medvillig) ned i deigen. Denne penslet vi med rapsolje for så å fylle opp med hamaperler. Jeg ville ha ensfarvede perlehender. Trollgutta var ikke enige. Gjett hvem som vant...

 

 

 

Hendene stekte jeg på 200...eller 210, kanskje. Ca 10min sto de, før de var passe sammensmeltet. Jeg lot dem kjølne litt, vrengte trolldeigen i søppla og vasket hendene i zalovann. Trolla fikk lov til å springe rundt med dem litt (veldig facinerte over de mangefargede kopiene av sine egne hender). Litt scrappingpapir, en trippel Ribba-ramme fra IKEA uten glass og en limpistolstav senere, var gaven klar. Vi var ikke helt ferdig med leggerutinen før pappa kom hjem fra trening den kvelden, men close enough:-) 

 

Fruktmos for små mager






 

Dette er en basisoppskrift for deg som liker å prøve deg frem på egenhånd. Vanskeligere trenger det ikke være!

Fruktmos
Skrell frukt og skjær i biter.
Kok det mørt i LITT (et par skjeer) vann-under lokk slik at sunne godsaker ikke fordamper med vannet. 
Mos det: enten i blender, med stavmixer, foodprosessor eller mos gjennom sikt mens det enda er kokvarmt (sammen med kokevannet). 
Hell det (mens det enda er kokvarmt) på tomme syltetøy-/barnemat-glass for å hermetisere.  (Hvordan du hermetiserer finner du oppskrift på her.) Du kan evt fryse mosen, men den vil endre konsistens noe når den tines.

 

Pass på at du bruker søt frukt som en av ingrediensene. Søte epler og bananer er gode "søtningsmidler". Husk at barnet ditt ikke trenger like søt mat som det du liker! 

 

 

Husk! En "ny" frukktype av gangen:-) Da vil du merke det om barnet reagerer, OG magen får god til å venne seg til nye råvarer en etter en!

Hermetisering 101

Mange lager større porsjoner babymat og fryser ned. Min erfaring er at frossen babymat ofte får en merkelig konsistens når den tines. Jeg foretrekker derfor å hermetisere maten.

 

Dette høres nok vanskelig og sært ut - hermetisering er noe bestemødre gjør, faktisk:-) Men det er slett ingen kunst. Det viktigste er å samle opp syltetøyglass slik at du har noe å hermetisere i. Du kan selvsagt bruke babymatglass, men fordi disse har korte gjenger, er det lettere å lykkes med vanlige syltetøyglass! Ofte er glassene store nok til å romme 2 middager, men det er ikke problematisk. De åpnede glassene holder seg inntil 4 dager i kjøleskap, så det er bare å spare til en annen dag. Jeg lager ofte noen store og noen små glass av hver middagstype, slik at de små kan tas med på tur og de stor kan nytes hjemme.

 

Hermetisering

1. Kok glass og korker rett før de skal fylles. De skal enda være varme når du fyller dem.

2. Maten skal fylles på glasset mens den enda er kokvarm, så fort som mulig etter at den er ferdig. 

3. Glassene må fylles HELT til randen. Sett gjerne glasset i en suppetallerken, da er det ikke så farlig om det renner litt over. 

4. Lokket må skrus på umiddelbart etter fylling. Ha en helt ren (kokt) klut som du bruker til å tørke av gjengene slik at ikke noe mat setter seg her (da kommer lett luft inn i glasset).

5. Sett glassene opp-ned til avkjøling på benken.

6. Sjekk de kalde glassene ved å trykke på "klikk" delen midt på lokket. Dersom denne er nedrykt og ikke beveges, er innholdet luftsikkert og hermetiseringen er vellykket. Om et glass "klikker", er det luft i glasset. Det har da ca 4 dagers holdbarhet i kjøleskap.

 

 

Hvor lang holdbarhet den hermetiserte maten har, er avhengig av ingredienser, temperaturer under matlagingen etc, og jeg vil ikke garantere annet enn at du raskt vil merke om innholdet har forandret seg når du åpner. Smak alltid barnets mat selv først! Jeg har oppbevart hjemmelaget babymat i et par-tre måneder uten å noen gang oppleve at den blir dårlig. Barnets behov endrer seg raskt, og jeg vil uansett anbefale å ikke lage mat for mer enn en måneds tid av gangen for ernæringens skyld.


Eplekake på glass

Jeg trodde faktisk ikke jeg skulle komme dit, at jeg faktisk begynte å glede meg til mattilvenning på lilletroll. Hun kunne godt ha forblitt spedbarn for alltid, men jeg merker at nå når hun nærmer seg 4 mnd, er det nesten litt slik at jeg gleder meg til å teste ut litt mat! Nå er jeg jo langt fra supermamamma, men hjemmelaget bebismat er faktisk noe jeg er glad i å lage. I dag har jeg satt i gang prosjekt "samle på glass til å hermetisere babymat", og deler i samme slengen en favorittoppskrift.

 

I vår familie bruker vi mye epler. Vi lager hjemmelaget eplesaft og om høsten lever vi på norske epler og eplekake:-) Slik er det å ha vokst opp på en vestlandsgård!

 


Eplesaftmekking anno 2013

 

Motivert av dette, og inspirert av den amerikanske "applesauce" som jeg liker så godt selv, lagde jeg to varianter når storetroll var baby. En for de minste, og en med musli som passer for mager som har begynt å venne seg til korn. Det gir mer mat og metter bedre som mellommåltid. Det er viktig å tenke over gluteninnhold. En annen dag skal jeg skrive litt om gluteninnhold og ulike korslag. Vær bevisst på en gradvis introdusering av gluten, og ikke begynn for tidlig. Er barnet ditt godt i gang med gluten eller du føler deg trygg på hva du kan gi av korn, kan du lage den varianten. Om ikke, kan du jo vente, og lage den uten musli i første omgang.

 

Eplekake på glass for de minste

2 epler

1 pære

ca 1ts kanel

0,5 dl vann

 

Skrell frukten og del i biter. Bland alle ingredienser i en panne og kok under lokk i noen minutter (til frukten er mør). Mos alt i blender. Hermetiseres. OBS! Endrer konsistens ved frysing. 

 

Eplekake på glass m/musli

2 epler

1 pære

ca 1 ts kanel

0,5 dl vann

5ss musli (Go dag frukt er et godt alterternativ. Dersom du vil være helt sikker på hva du "putter i barnet", er det ingen sak å lage hjemmelaget musli heller.)

Les mer i arkivet » Februar 2014 » Januar 2014 » November 2013
hits